Flyttedag

Endelig klar, Trondheim her kommer jeg. Jeg var i alle fall godt underveis, med en fullpakke liten Ford Focus. Kunne virkelig ikke fått plass til en eneste ting til.
Kjører med mamma ned til Uno'n, kjøper oss litt drikke, fyller tanken, skal til å reise nordover, men nei. Der hadde jeg glemt alle skoene mine, så vi reiser de få meterne tilbake. Virkelig bra start.
Men så endelig er vi på vei. Satt på musikken og satt meg godt tilbake.

Men vi kommer ikke lenger enn til Kirkenær før enn jeg får en telefon. Det var mormor som ringte og sa at jeg hadde glemt maten jeg skulle ha med, og nå hadde vi kjørt såpass langt at det var for seint å snu. En god start!
Så vi fortsetter å kjøre, til Soppen. Her stopper vi alltid når vi kjører denne veien. Softis, kjempegodt i denne varmen. Vi var heldige med været, men det var utrolig bra at det var aircondition i bilen. Vi kom frem til at det var kanskje ikke så dumt at jeg vraka bilen til mamma ifjor våres, men det er en annen historie som kanskje kommer senere.

Tiden gikk fort og plutselig var vi i Trondheim, klokka ble halv ni, men vi var fremme.
Og det var her at ting virkelig begynte å gå dårlig. Siden jeg hadde glemt maten min så måtte jeg jo kjøre til Bunnpris( det var 1. mai), siden det hadde blitt alt for dyrt å handle på bensinstasjon. Så vi setter oss inn i bilen igjen, for å kjøre inn i sentrum, KAOS. Jeg vil mye heller kjøre inne i Oslo enn å kjøre i Trondheim sentrum. Jeg visste hvor det var, hadde jo gått dit uka før, men med bil blir det noe helt annet. Jeg visste hvor det var, men ikke hvordan jeg skulle kjøre dit. Mamma ble like irritert. For ikke å nevne de tusen lyskryssene. Så vi fant ut at vi fikk kjøre ned mot stasjonen, og ta det derifra. Etter ca.en halvtime kom vi fram til Bunnpris. STRESS!!!

Vi fikk handla og satt oss inn i bilen igjen, og skulle kjøre tilbake til Kongsbu(Valgrindveien). Men så fikk jeg den briljante ideen at vi skulle kjøre og se om vi fant Sonans. Vi fant Sonans, men ble kjørende rundt det ene kvartalet et par ganger før vi fant veien tilbake, men nå var jeg jo så utslitt av all kjøringa, så det ble litt kjøring i bussfelt, og kjøre på rødt. Heldigvis så kom det ingen biler eller syklister. Endelig hjemme i Valgrindveien, stormer nesten ut av bilen, slenger igjen bildøra og tar meg en velfortjent Kreftpinne. Dette har vært en utrolig slitsom dag.

Blir lenge til jeg kommer til å kjøre inn i sentrum igjen....