Skjærgårs o9 var utrolig bra, det var mange bra artister, og blant dem var denne råe dama, Sarah Kelly. Hun er fra USA, men er gift med en svenske, og heldigvis for oss, er Skjærgårds noe hun ikke ville gå glipp.










Her er et bilde av campen vår på Skjærgårds, ikke alle er like blide av å bli fotografert så tidlig på dagen, her er en del av gjengen rett etter frokost.
Marianne og jeg kom opp med et navn på campen vår: Tevvo, ett ord satt sammen av Telt og lavvo. Bare for morro skyld=)







Det var tre av oss som hang sammen nesten konstant, Øystein, eller Amanda som vi begynte å kalle han( fordi han hadde på seg en t-skjorte hvor det stod Amanda senteret i Haugesund) Og det aller morsomste med dette var at han begynte å høre når vi kalte han Amanda=) hahaha.
Og Marianne( og meg selvfølgelig). Vi begynte å kalle oss trekløveret.



Håvard( ja, det han på bildet..."fotomodellen" med marsmallowstenner)
kom opp med noe som var ganske morsomt når vi spilte volleyball en av de første dagene. Siden vi var litt dårlig til å spille denne dagen, ble berget bak oss med, og vi kalte berget: Øy Stein. fordi det var en del av øya og var av stein. Vi ble bare dårligere og dårligere, vi skulle klare 20, men kom som regel til 5... Så ØyStein, ble med. Det som ble veldig morsomt med dette vcar at Marianne og jeg holdt oss våkne til fem om morran for å kunne dusje uten å måtte stå i kø først, og når vi var ferdige gikk vi til en mindre befolket del av øya, tok med oss sovepose og potetgull og skulle sove der.
Så når vi kom tilbake til campen senere på dagen lurte folk på hvor vi hadde vært, og vi sa at vi hadde liggi på ØyStein. Og det ble bare mer og mer komisk, når vi fortalte at Øystein var veldig bulkete og hard og sove på... ja, det var litt overtrøtt humor der=\ For ikke å nevne maur og måke invasjonen. Vi sov hverken godt eller lenge på ØyStein.

Vi hadde det veldig gøy på Skjærgårds, neste år blir det campingvogn, og kanskje vi klarer å få med flere=)

Dette er et par bilder fra Skjærgårds 09, Og dette er slik jeg ser ut når jeg har latterkrampe. Noe jeg alltid får når Håvard ser slik ut og sier: "Vil du ha brownie?"
Skulle egentlig være Skjærgårds sjekkereplikk, men det ble bare Skjærgårds store vits. Spesielt når Håvard først skulle prøve den på noen Lilla "piller", og bare begynte å le. Han prøvde den så på meg, men jeg hørte ikke hva han sa, for jeg måtte skynde meg til de iskalde dusjene. Når jeg kom tilbake så prøvde han igjen...og jeg fikk en skikkelig latterkrampe. Brownie vitsen sørget for at jeg hadde mange flaue latterkramper på Skjærgårds.
Noe som var spesielt flaut når det var mange folk rundt, som sikkert trodde det var noe annet som skjedde.
Noen vi møtte sa det minte dem om en pornofilm:\

man kan ha det veldig morro under en konsert, så lenge man har fantasi:)

Bob, Bob ikke sant

Tobias har fått seg en ny venn...Hamsteret Bob=) som han nesten bet.

I dag har vi gravlagt Pelle( chinchillaen), det var ikke akkurat så gøy å komme hjem fra Skjærgårds og få høre at Pelle var død. Han var jo bare litt over et år, og chinchillaer kan leve til å bli over 20 år. Han ble tatt i fra oss alt for tidlig. Og stakkars Tobias, sitter helt alene i buret og venter på Josefine( den nye chinchillaen som kommer om en uke. Håper virkelig at han holder ut til da, og at han ikke dør av ensomhet, som kan skje. Jeg får bare prøve å holde han med så mye selskap som mulig:)
Denne sommeren har det virkelig vært mye død i familien, først dør kjærsten til Cherrie( vår cavalier king charles spaniel), så noen dager etter dør cherrie( muligens av hjertesorg), så dør Pelle, godgutten min. Og inni mellom dette så mister Onkelen min mormoren sin. Begynnerr å bli ganske lei nå. Får håpe det blir noen fødsler så det vekta ikke tipper helt over.

Hvil i fred, Pelle!

flau latter

Jeg har fikk tatt en del bilder på Skjærgårds, men dere får smøre dere med tålmodighet, for jeg får ikke lagt de ut før enn jeg kommer hjem til Trondheim. Var en del fine, morsomme, etc. bilder, så det er verdt ventetiden.

Skjærgårds i år var jo bare helt fantastisk, mange gode artister, talerer og helt supert vær:) Nesten litt for supert, i alle fall for de av oss som tåler veldig lite sol for å bli brune. Etter den første dagen var jeg rød som en tomat, og da jeg ikke trodde at jeg kunne bli noe rødere ble jeg det. Etterhvert så skulle man jo tro at rødfargen skulle gå over til å bli brun, men nei, jeg bare fortsatte å bli rødere og rødere:(

Noe av det morsomste for noen, verste for meg var at "folk" oppdaga latteren min. En latter som er så utrolig flau at jeg prøvde veldig hardt å ikke la den komme ut, men når du har to stykk som er utrolige morsomme, så var jo det helt umulig, pluss at jeg ble veldig trøtt utover nettene:)
Og når du også begynner å le enda verre av at den ene ler... vel som du jo forstår, å ikke få latterkrampe var en "lost cause".

Jeg bare håper det at ingen i Trondheim klarer å få meg til å le så fælt som Øystein og Håvard gjorde.

FAMILIE

At det går an, er det noe verre enn familie. I min familie så har det alltid vært uroligheter. Vi har alltid måtte ta den ene eller andres side. Så jeg sa klart i fra til mamma, at jeg bryr meg ikke om hva det er som skjer, jeg er Sveits. Totalt upartisk.
Min tante og min mamma er så totalt ulike, at du skulle trodd de var adoptert.

Føler meg som en barnehagetante som må stå og forklare veldig nøye hvorfor de ikke bør slåss. Noe enhver bør skjønne. De kommer til å angre bittert når mormor og bestefar ikke er her mer, og det ikke er noe som gjør at de holder kontakten. IDIOTER. Kan de ikke bare komme overens som meg og Alexander. Hvorfor må penger bety så mye, de bør bekymre seg mer over sine udødelige sjeler. Pengene kan de ikke ta med seg. Sjelen er jo så mye viktigere.
Har de lyst til brenne i Tarkna, eller? Selvfølgelig, selv om mitt valg er tatt, så kan jeg også forstå hvor vanskelig det kan være å legge hele sitt liv og sitt vesen i hendene på noe så ukjent, men kan de ikke bare ta det siste hoppet. Det kalles ikke "leap of faith" for ingenting. Livet hadde vært såååå mye lettere om vi hadde samme livssyn...