FAMILIE

At det går an, er det noe verre enn familie. I min familie så har det alltid vært uroligheter. Vi har alltid måtte ta den ene eller andres side. Så jeg sa klart i fra til mamma, at jeg bryr meg ikke om hva det er som skjer, jeg er Sveits. Totalt upartisk.
Min tante og min mamma er så totalt ulike, at du skulle trodd de var adoptert.

Føler meg som en barnehagetante som må stå og forklare veldig nøye hvorfor de ikke bør slåss. Noe enhver bør skjønne. De kommer til å angre bittert når mormor og bestefar ikke er her mer, og det ikke er noe som gjør at de holder kontakten. IDIOTER. Kan de ikke bare komme overens som meg og Alexander. Hvorfor må penger bety så mye, de bør bekymre seg mer over sine udødelige sjeler. Pengene kan de ikke ta med seg. Sjelen er jo så mye viktigere.
Har de lyst til brenne i Tarkna, eller? Selvfølgelig, selv om mitt valg er tatt, så kan jeg også forstå hvor vanskelig det kan være å legge hele sitt liv og sitt vesen i hendene på noe så ukjent, men kan de ikke bare ta det siste hoppet. Det kalles ikke "leap of faith" for ingenting. Livet hadde vært såååå mye lettere om vi hadde samme livssyn...